Foto:
Colourbox

Utfordringer ved vulkanutbrudd

15.01.2012 kl 15:48

Del:

Luftfart

Under utbruddet på Island i 2010, var det først og fremst luftfarten som møtte store utfordringer. I perioder ble all flytrafikk i store deler av Europa stanset. Årsaken til at flytrafikken ble stanset er frykten for at askepartikler kan skade eller i verste fall ødelegge flymotorene, eller på annet vis påvirke flysikkerheten.

 

Det arbeides aktivt for å styrke kunnskapen om hvordan vulkanaske påvirker luftfarten.

 

Ved askekonsentrasjoner i atmosfæren er det Luftfartstilsynet som fatter en eventuell beslutning om å stenge norsk luftrom for flytrafikk. Luftfartsmyndighetene i andre land, har tilsvarende ansvar for eget luftrom.

 

Helse

Vulkanaske kan få konsekvenser for menneskers helse hvis det er aske i luften på bakkenivå.

 

Små partikler kan være helseskadelige hvis de pustes inn. I hvor stor grad det er skadelig, kommer an på hvor stor konsentrasjon det er i luften, og hvilke mineraler og stoffer asken består av. Innholdet i askepartiklene kan variere, avhengig av hvilken vulkan det er som har utbrudd.

 

Asken fra Eyjafjallajökull i 2010 representerte ingen helserisiko, men situasjonen ble nøye overvåket av Folkehelseinstituttet (FHI) og Norsk institutt for luftforskning (NILU). I mai 2011 var det en kortvarig sterk økning i konsentrasjonene av svevestøv fra vulkanaske i noen byer på Sør- og Vestlandet, som kunne påvirket helsen til utsatte personer.

 

Under en askesky-hendelse som berører Norge, vil helsemyndighetene gi råd til befolkningen hvis det oppstår helseskadelige mengder aske i luften på bakkenivå.

 

Global nedkjøling

Svært store vulkanutbrudd skjer sjelden. Men når de først inntreffer kan konsekvensene og utfordringene bli store.

 

Global nedkjøling kan bli en konsekvens av slike vulkanutbrudd. Hvis store mengder aerosoler – små partikler – spres i stratosfæren fører det til at noe av solstrålingen reflekteres tilbake til verdensrommet. Dermed vil varmestrålingen til jorda bli mindre.

 

I 1815 fant et av de kraftigste utbruddene i historisk tid sted i Indonesia. På øya Sumbawa sendte vulkanen Tambora så store mengder aske og gass opp i stratosfæren at det globale klimaet ble påvirket. Det antas at den globale gjennomsnittstemperaturen sank med 0,4 – 0,7 grader celsius. Det høres ikke mye ut, men det påfølgende året ble kalt ”året uten sommer” i Europa. Den gangen ble konsekvensene avlingssvikt med påfølgende hungersnød.

 

En slik effekt på det globale klimaet kan vare i to til ti år. Så kraftige utbrudd inntreffer sjelden, og vulkanutbrudd nær ekvator vil kunne påvirke det globale klimaet i større grad enn vulkanutbrudd på høyere breddegrader, som for eksempel på Island. Det skyldes særlig at varmeinnstrålingen er mye større ved ekvator, men også at luftsirkulasjonen gjør at aerosolene sprer seg både mot sør og nord.

 

Tsunamier

Eksplosive vulkanutbrudd kan forårsake tsunamier. Ved flere av de mer kjente historiske vulkanutbruddene har påfølgende tsunamier bidratt til høye dødstall. Et utbrudd på en av vulkanøyene i Atlanterhavet, eller et undersjøisk utbrudd, kan i verste fall forårsake en tsunami som rammer Norge. Dette er et svært lite sannsynlig scenario.

ARTIKKELEN HANDLER OM